Minas Rare Tanker

“…og skriv et innlegg om hvilke funksjoner partiene har i dagens Norge, og hvilke utfordringer de står overfor når det gjeder å sikre et levedyktig demokrati.

Gi innlegget ditt tittelen: Parti og demokrati“

Jeg elsker SK-A!

Kristin Clemet og “den liberale tankesmien Civita” har tenkt ut at kvotering fører til kvalitativt dårligere folkevalgte organer. Kompetansen blir dårligere i kommunestyrene når man har for mye fokus på kvotering. Inndirekte sier de at kvinner ikke egentlig egner seg til å sitte i folkevalgte organer.

Det er vel ikke mulig å se det på en anna måte? Det er stort sett kvinner som kvoteres inn. Kvotering fører til dårligere kompetanse. Altså fører kvinner i kommunestyrer til at kompetansen synker. Jeg har innbilt meg selv at vi har kommet oss forbi det stadiet der man meinte at kvinner ikke bør drive med politikk. Jeg tok tydeligvis feil. Fortsatt er det noen som hevder at kvinner bør holde seg unna den slags. De er kvalitativt dårligere skikka.

En kanskje mindre åpenlys variant er den generelle kritikken mange på høyresida kommer med når det gjelder kvotering. Kvotering er forskjellsbehandling, man skal ansette den som er best egna, uavhengig av kjønn. I og for seg høres jo det logisk ut. Men hvordan forklarer de da at det er så mange flere mannlige toppledere enn kvinnelige? Hvis det er de med best kvalifikasjoner som velges, hvorfor er det da en så skeiv fordeling mellom kjønnene? Igjen sier man indirekte at kvinner egentlig er dårligere skikka. Det er den beste som ansettes, og det er stort sett en mann. Eller kanskje skjer dette fordi menn allerede automatisk kvoterer inn andre menn? Fordi det tradisjonelt sett er menn som har vært ledere? Fordi mange enda ikke har vendt seg til tanken om at kvinner ikke bare kan være sykepleiere, men også sjukehusdirektører?

Noen som sa likestilling?

“Demp dere jenter, dere er ikke flinke nok”

Hvis noen av dere noen gang har fundert på hvilke partier som passer til hvilke personer i Kardemommeby, keep on reading!

Etter grundig diskusjon kom jeg, Inger Elise, Sunniva og Åse (to røde og to blå) fram til følgende:

Tante Sofie er KrF. Jeg meiner: “Å huffamei å huffamei jeg er så sint så fy! For alt er bare tøys og tull i Kardemommeby. Hvis bare alle var som jeg, så ville alt bli bra. Men ingen andre er som meg, å langt i langt i fra”. Det minner unektelig litt om Dagfinn Høybråten?

Politimester Bastian er selvfølgelig Venstre. Noe mer sosialliberalt skal du lete lenge etter: “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.”

Tobias i tårnet er RV, fordi “han er så fjern fra alle andre”.

Jeg har sjøl fundert meg fram til at Trikkefører Syversen er SV. For det første jobber han med kollektivtransport. For det andre, bare hør hva han sier sjøl: “Her i Kardemommeby vi har det veldig godt. Her er det ingen biler, men en trikk det har vi fått. (…) Billetten koster ingenting på denne trikken her, og alle passasjerer får en liten kake hver (…) Det går med full musikk og sang, og ruten vår er ikke lang. Men alle liker trikken vår, og alle synger når den går. Og vær så god, her er en kake, bare ta en kake hver.”
Jeg kan lett se for meg en gjeng SVere sitte å synge arbeidersanger på en gratis trikk mens de deler kaker med hverandre.

Kamomilla er litt Høyre der hun sitter: “Telle jevnt og riktig, det er veldig viktig - en og to og tre og en og to og tre”. Dessuten spiller hun piano, noe som kan være temmelig besteborgelig.

Lenger har jeg ikke kommet. Noen som har noen forslag til andre partier og personer som bør spleises?

I morgen tidlig setter jeg kursen for Tromsø. Jeg skal være med på noe så fancy som European Youth Parliament Norway
I tre dager skal vi jobbe i komiteer og lage resolusjoner. Jeg og de andre fra skolen min har havna i Committee on Foreign Affairs, og temaet vårt er “The disappearances of political journalists and the increased restrictions on NGOs in Russia: Which position and actions should the EU take on maintaining the freedom of speech and free association?” . Det blir spennende å se hva vi kjem fram til, og om vi klarer å bli enige.

EYP er et skikkelig seriøst opplegg. Alt foregår på engelsk, og vi skal snakke engelsk med hverandre hele helga (sjøl om alle er norske…). Og som om ikke det var nok, er det kleskode! I komitéarbeidet er kleskoden smart/casual. Jeg har mye casual, men ikke fullt så mye smart… Tviler på at dette er stedet for band t-skjorter og hullete converse…

Sjøl om opplegget er litt merkelig, gleder jeg meg. Det blir sikkert spennende, og det blir hvertfall utfordrende! Engelsken min er litt rusten etter et år uten noen form for undervisning, og jeg har en mistanke om at det kan bli en del uenighet underveis. Dessuten har jeg aldri vært nord for Trondheim før, så jeg gleder meg til å besøke Nord-Norge!

Det ser svart ut akkurat nå. Både på landsbasis og i Oppland. I Oppland er riktignok verken Gjøvik eller Lillehammer telt opp enda, men det skal mye til for å snu trenden i Oppland.
Vi har jobba dag ut og dag inn i mange uker. Stått på stand, sitti i debatt, skrevi leserbrev og delt ut løpesedler. Det er ingen tvil om at vi har gjort alt vi kunne for å få et rødere Oppland.
Men i et demokrati er det til syvende og sist velgerne som avgjør. Og denne gangen gikk det ikke vår vei. Dessverre.
Men vi kommer sterkere tilbake. Vi kommer til å fortsette kampen for miljøet, for en skole for alle og for en sterk velferdsstat. Vi kommer til å fortsette kampen for frihet, rettferdighet og sosialisme.
Jeg sier som Rudolf Nilsen:

Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Gjett hvem som er på forsida på nrk.no?
Jeg blei intervjua av nrk oppland og hedmark i dag, og da jeg kom hjem i kveld var det plutselig link til saken på nrk sin hovedside. Litt artig, i løpet av dagen har jeg debutert både på nrk radio og nrks nettsider

Her er linken:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/gudbrandsdalen_og_lillehammer/1.2737741

Jeg har vært alt for sløv med oppdateringene i det siste. Morten utforda meg for en stund sida til å fortelle om mitt beste sommerleirminne. Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har svart enda, og når han så ga meg 9. plassen i sin kåring av de elleve beste rødbloggene (Skryte, skryte. Syns faktisk det er veldig morsomt å bli nevnt sammen med så mye bra folk) gjør ikke det akkurat saken bedre. Så her kjem endelig mitt svar på utfordringa. Jeg skal prøve å velge et minne fra noe av det artigste jeg har vært med på. Jeg skal prøve å velge ut det beste av det beste.

Sommerleir i fjor var min første sommerleir. Norway Cup kom i veien året før, så 1. august 2006 var mitt første møte med denne fantastiske begivenheten. Jeg veit ikke helt hva det var som gjør sommerleir så fantastisk. Sannsynligvis er det alle folka. Det skjer alt for sjeldent at man får henge med flere hundre sosialister ei hel uke. Det blir en helt spesiell stemning.

Når jeg nå prøver å plukke ut et enkelt minne, finner jeg ut at det er umulig. Det er så mye. Som da en hel haug med folk fant ut at vi skulle bade midt på natta. Eller da Lazze Ohlyz spilte opp til dans. Hele fotballturneringa var kjempegøy, ikke fordi Røde Bønder til slutt vant hele greia (sjøl om det selvfølgelig var kjempegøy), men fordi hele gjengen blei så sammensveisa. Og på grunn av den enorme entusiasmen de i utgangspunktet veldig lite fotballintresserte supporterne våre utvikla underveis. Et anna veldig fint minne, er den kvelden vi satt ute på svaberget og hørte på Pink Floyd til langt på natt. Og  selvfølgelig må jeg ta med Vegards gitarspill og allsangen rundt bålet om kvelden. Og sist, men ikke minst, må jeg nevne alle moroa jeg og Mari hadde som sjefer for radioverkstedet. Til tider veldig hektisk, men det var da stort sett artig, var det ikke? I tillegg kommer det politiske. Sommerleir er en helt fantastisk mulighet til å skolere seg på nye spennende temaer. Når det gjelder det politiske programmet, er det helt umulig å plukke ut en favoritt, det var så mye forskjellig. Det er det beste med den politiske delen av sommerleir. Fordi vi har ei hel uke, kan vi fordype oss i ting vi ikke har tid til å diskutere ellers.
Alt i alt var sommerleir en helt topp opplevelse, og jeg gleder meg som en unge til årets leir!

Jeg skreiv om sommerleir rett etter at jeg kom hjem fra leiren i fjor, så der står det også litt om høydepunkter fra sommerenens vakreste eventyr: En sol som farga himmelen RØD.

Jeg oppfordrer alle som føler seg kallet, til å bringe denne utfordringa videre. Da spesielt de som sitter i sommerleirgruppa selvfølgelig

Litteraturfestivalen er en av de kuleste tingene ved å bo på Lillehammer. For oss litteraturnerder er det en helt perfekt måte å tilbringe de første sommerdagene på.

I løpet av årets litteraturfestival har jeg fått skryt av gamle SVere og ML-ere (!), vært vert for Erlend Loe, snakka om nynorsk med Are Kalvø og om smale dikt, Internasjonalen og morsomme ord med Knut Nærum. Jeg har vært på pub-til-pub runde med Unni Lindell og Anne B. Ragde, og sett Atle Antonsen fortelle eventyr under ekstremt stressende omgivelser.
Alt i alt har årets litteraturfestival vært helmaks!

ENDELIG!
Endelig revansj! Endelig kan jeg glemme Istanbul.

Takk Inzaghi, for at du aldri svikter. Tross perioder med lite spilletid, scorer du alltid når det gjelder. Uten Pippo hadde vi aldri vunnet i dag.

Og takk Maldini, min favorittspiller, for at jeg enda en gang fikk se deg løfte trofeet. Det er så fortjent!

Så skal det sies at reint objektivt, spilte Liverpool en bedre kamp. Men så spilte Milan bedre i Istanbul, så da går det opp i opp.

FORZA AC MILAN!