"Du er nå innrullet."
Slik starter det fantastiske brevet jeg fikk i posten i dag. ENDELIG! Endelig innkalles jenter til sesjon. Riktignok er det frivillig å møte opp, men det er en begynnelse. Vi har tatt et skritt mot likestilling i militæret. Aller helst skulle vi ikke hatt verneplikt, men skal vi først ha det, skal det gjelde begge kjønn. Nå gleder jeg meg som bare det til sesjon neste år!
Det samme har Gjøvik Unge Høyre
- Og for en gangs skyld er vi enige…
Filed under: Politikk
Jeg har hatt en franskmann boende hos meg ei uke. Han har reist igjen nå, men mens han var her hadde vi en samtale som ga meg noe å tenke på. Vi snakka om staten i Norge og Frankrike. Det at vi har kongedømme og de republikk. Han sa da at før hadde jo de også et slags monarki “But now we have democracy” la han til.
Og han har jo så rett. Kongedømme er faktisk ikke demokratisk. Det er ikke demokrati at en av statslederne ikke er valgt av folket. Den eneste bragden han har gjort for å bli konge, er at han tilfeldigvis blei født av mora si.
Kongehuset har ingen spesielt viktig funksjon i dagens Norge. Vi trenger dem egentlig ikke. De koster oss masse penger, og gjør heller lite av stor betydning. Joda, de representerer oss i utlandet, men det er det da strengt tatt andre som kan gjøre like bra. Jeg syns det er feil at det norske folk ikke selv får velge hvem som skal representere dem.
Jeg er mot kongedømme. Jeg syns det er sært at noen er født til å være statsledere. For meg blir det veldig feil at noen er født til å være bedre enn andre og til å styre over andre. Vi bør alle ha de samme mulighetene når vi blir født. Slik er det ikke i dag. Monarki går ut på at enkelte er født bedre enn andre. Enkelte er født med “blått blod”. I et folkestyre er det ikke plass til en kongefamilie. Ja til folkestyre!
Dette leserbrevet skreiv jeg og ei anna i SU. Dessverre klikka mailen min da jeg skulle sende det inn, så det kom for seint til å bli trykka… Så da poster jeg det her:
Likestilling?
Har kvinnedagen utspilt sin rolle? Har vi ikke lenger behov for å markere 8. mars? Er kvinner og menn likestilt i Norge? Ofte hører man folk som sier at kvinnedagen har utspilt sin rolle, og at dette er noe vi ikke trenger å markere. De mener vi er så og si likestilt her i Norge.
Ja, likestillinga har kommet langt her, med tanke på at for 100 år siden mente folk at det var like lurt å gi stemmerett til kvinner som til hester. Men det er fortsatt kamper igjen å kjempe, både i Norge og internasjonalt. Det er bare 23 år siden Lichenstein, som det siste landet i Europa, innførte stemmerett for kvinner. I Norge er det bare 16 år siden kvinner ble gitt arverett til den norske tronen.
Her i Norge liker vi å tro at vi har likestilling. Men hvordan kan det da ha seg at kvinner i gjennomsnitt bare tjener 68 % av menns inntekt? Kvinner tjener mindre enn menn i nøyaktig samme stilling og med nøyaktig samme oppgaver. Fortsatt velger guttene helst de tradisjonelle mannsyrkene og jentene kvinneyrkene. Kvinneyrkene som generelt er dårligere betalt enn mannsyrkene… I privat sektor har menn 77 % av toppstillingene. I børsnoterte selskaper består styrene av 87 % menn. Vi har fortsatt mye å kjempe for!
I år vil vi fokusere spesielt på trafficking og prostitusjon ved markeringa 8. mars. Trafficking er et økende problem, både i Norge og verden ellers. Mange utenlandske kvinner havner i Norge som offer for menneskehandel. Disse kvinnene burde få oppholdsrett, men i stedet blir de arrestert for å ha oppgitt falske identifikasjonspapirer. Bakmenn, halliker og kunder går fri. Horekundene blir ofte framstilt som de er styrt av seksuelle drifter og behov, og at de ikke kan ta moralske standpunkt. Dette vil vi ikke gå med på, kjøp av andre mennesker kan ikke bortforklares. Horekunden har makta når han kjøper sex, og derfor må også han ta ansvaret og straffen. Uten kunder ville ikke prostitusjon eksistert. Vi kan ikke akspetere at noen tjener penger på å selge andres kropp, kropp er ikke en vare!
8. mars bør fortsatt markeres. Vi bør fortsatt kjempe for likestilling. Vi har kommet langt, men vi gir ikke opp før vi er i mål! Så kom igjen jenter! 8. mars er dagen vi skal vise at vi kan og vil. Dette er dagen vi skal minne hverandre på at vi fortsatt har en lang vei å gå. Dette er også dagen vi viser solidaritet med våre medsøstre i land med langt verre diskriminering. Kom igjen jenter! Vi kan klare det!
Jeg hadde tenkt til å skrive innlegg i går, men jeg hadde rett og slett ikke tid… Her er min 8. mars:
Opp og hopp cirka halv sju. Både mor og far gratulerer med dagen. Blid og fornøyd konstaterer jeg at det er tre leserinnlegg i GD (Gudbrandsdølen Dagningen) i forbindelse med 8. mars. Spesielt bra at Elin Håkonsløkken hadde et veldig bra innlegg. Allikevel litt sur fordi innlegget jeg og ei anna SUer skrev ble sendt inn for seint…Ser at både GD og Aftenposten har satt fokus på Kvinnedagen. GD har til og med en repotasje i fra gårsdagens Ungdommens Fylkesting. Bra, bra! Finner også igjen meg sjøl. Og journalisten har faktisk fått med seg det viktigste av det jeg sa.
Tusler på skolen. Gratulerer klassevenninner og andre med dagen. Får et par gratulasjonsmeldinger og noen av gutta i klassa husker også hvilken dag det er. Skriver Gratulerer jenter og tegner jentesymbolet på tavla. Naturfagslæreren gratulerer jentene. I en anna klasse hadde han skrevet “Gratulerer med dagen jenter” på dagens prøve. Flink lærer! Kjøper Dagbladet for å lese om kjente norske kvinners forhold til 8. mars. Ser hvorfor jeg liker Dagbladet bedre enn VG. VG har ikke noe om Kvinnedagen på forsida…
Er hjemme en tur, før jeg går ned til byen for å møte medansvarlig for Lillehammer SUs markering av 8. mars. På vei ned får jeg melding av leder i Lillehammer AUF. Som spør om markeringa begynner halv åtte. Panikk! Det starter seks! Har jeg surra og oppgitt feil tid? Sender skjelvende melding tilbake. Hva skjer nå? Har jeg sagt halv åtte til flere? Kommer ikke AUF? Hjelp! Får svar. Puster letta ut. Han kommer like vel. Han åpner til og med for at det kan være han som har surra. Ikke værst!
Møter medansvarlig. Vi finner oppgitt ut at hvis man skal ha gjort noe, må man gjøre det sjøl… Leier film. Finner ut at alle Lillehammer SUerne befinner seg alle andre steder enn Lillehammer for å holde innledninger, kurs osv. Angst! Hva om det ikke kommer noen? Sender febrilsk meldinger og ringer rundt. Får tak i Hanne. Smisker og trygler. Og Hanne kommer. Hvertfall en liten tur. Sender varme tanker til min blå venn.
Og det kommer faktisk folk. Det dukker opp folk fra RU. Det dukker opp SUere. Alle er ikke borte! Hanne dukker opp og representerer høyresida. Det dukker opp folk som ikke er med i noe parti. Men hvor blir det av AUF? Jaja, klokka er ikke seks enda. Og skulle du sett, der har vi jo leder i Lillehammer AUF! Jeg slapper av. Eneste bekymring nå er om stemmen holder til innledning. Nå om dagen høres jeg nemmelig ut som en gutt i stemmeskiftet. Stemmen min har slått seg vrang…
Stemmen holder. Vi snakker om trafficking. Og prostitusjon. Så er det snurr fillm. Vi ser Lilja 4 ever. Og den er like forferdelig denne gangen også. Den er like hjerteskjærende. Like bra. De som ikke har sett den før får seg et sjokk. Etterpå diskuterer vi i grupper. Vi diskuterer trafficking. Vi diskuterer prostitusjon. Vi diskuterer kriminalisering av horekunder. Vi diskuterer mannsidealet og kjønnsroller.
Når jeg kommer hjem orker jeg rett og slett ikke skrive blogg… Men jeg tegner en fin tegning:
Filed under: Meg og min hverdag
Jeg har vært en tur i Torino i vinterferien. Jeg dro tirsdag og kom igjen i går kveld. Jeg har vært på tur med verdens beste venninner, for å besøke den tredje og siste av verdens beste venninner. Her kommer noen bilder fra turen:
Jeg følte meg veldig hjemme!
Mole
Plutselig var jeg ensom Milansupporter midt i Juveland…
Jeg lærte å drikke Cappucino
Et fint og et mindre fint flagg
Mole og fin park
Hus med piercing
Masse italienere venter på en kjent politiker (Man klarer å finne politikk over alt!)
Fritert is… Faktisk…
Rare italienere. Han med krøllene var reinkarnasjonen av Jim Morrison og Jimi Hendrix, han andre var poeten i De tre musketerer…
