Minas Rare Tanker

Jeg sitter i Internasjonalt Utvalg i Oppland SV, og vi har kommet med en uttalelse om det som skjer i  Libanon. De to andre som har skrevet under for utvalget er Kristin Hatledal og Hans Olav Lahlum. Det er de som har skrevet uttalelsen. Jeg bør vel presisere at de ikke nødvendigvis er enig i det andre jeg skriver her…

Ok, here goes:

NEI TIL TERROR – MEN NEI NEI OG ATTER NEI TIL KRIG!

Internasjonalt utval i Oppland SV tek, om nokon skulle tru noko anna, sjølvsagt sterk avstand frå all antisemittisme – og frå alle voldelege aksjonar Hizbollah og andre terroristorganisasjonar har retta mot staten Israel og innbyggarane der. Når slike åtak rettast mot Israel frå libanesisk territorium, skal Israel sjølvsagt ha verdssamfunnets støtte for å krevje at libanesiske myndigheiter tek ansvar for å stoppe åtaka og stille dei ansvarlege til rettsleg ansvar. Det er særs trist igjen å oppleve at politiske og/eller religiøse ekstremistgrupper tek i bruk terror mot uskuldige sivile som verkemiddel. Særlig når dette samstundes aukar fara for ein storkrig i regionen. 

Enno tristare er det likevel igjen å oppleve at regjeringa i Israel igjen svarar på terror med meir omfattande og betre systematisert terror. Særlig når det skjer i eit vel organisert land som hevdar å vere ein demokratisk rettsstat med respekt for andre land og andre religionar. Og særlig når dette samstundes sterkt aukar fara for ein storkrig i regionen. Den åtakskrigen Israel no driv på med både i Libanon og på Gaza, inneber ein folkerettsstridig bruk av kollektiv avstraffing. Israel stiller seg på sida av verdssamfunnet ved å fortsette åtakskrigføringa tross skarpe reaksjonar frå demokratiske land verda over, og ved å avvise alle framlegg om bruk av fredsbevarande internasjonale styrkar i området. Då handlar det ikkje lenger om bruk av forsvar for å trygge freden for si eiga befolkning, men om bruk av åtakskrig for å ta livet av sine motstandarar – og mistenkte motstandarar. I kva mon denne åtakskrigen faktisk når dei skuldige for terroråtaka på Israel er særs usikkert. Heilt sikkert er det derimot at den råkar titusenvis av menneske som aldri har hatt noko med terroråtaka på Israel å gjere. Om Israel med dette kan sikre landet mot den kortsiktige trusselen frå Hizbollah og ytterleggåande palestinske grupperingar, er tilsvarande usikkert. Men om så skulle vere har ein samstundes sikra ei auka oppslutning om Israelfiendtlege ekstremistgrupper i nabolanda, som for mange år framover vil arbeide mot ei varig fredsløysing i Midt-Austen.   

Internasjonalt utval i Oppland SV oppmodar begge sider i konflikten om straks å innstille all bruk av militærmakt og sette seg til forhandlingsbordet – av omsyn til både eiga befolkning og alle andre menneske i regionen. Her i Noreg som i andre vesteuropeiske land, går tankane forståeleg nok først til dei av våre eigne som no plutseleg oppheld seg i ei livsfarleg krigssone. Men vi får ikkje lov til å gløyme at ei livsfarleg krigssona vert varande ei livsfarleg krigssone, sjølv om alle norske kjem seg velberga ut av den. Same kva farge på pass og hud, og same kva religiøst syn og politiske meiningar, er dei som må vere att i krigssona òg vore medmenneske. Internasjonalt utval i Oppland SV oppmodar regjering, parti, organisasjonar og enkeltmenneske i Noreg til med alle fredelege og moralsk forsvarlege verkemiddel å legge press på dei ansvarlege, for å få stoppa krigshandlingane i Midt-Austen. Verdsbevisste medmenneske i Noreg som ikkje alt har vurdert forbrukarboikott som pressmiddel for å betre situasjonen i Midt-Austen, oppmodast sterkt til å gjere det slik situasjonen no dessverre har utvikla seg.