Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for flagrende skjørt og for å gå barbeint hele sommeren. Jeg er glad i å synge, gjerne offentlig allsang. Jeg har ikke tall på alle de selvlagde smykkene jeg har. Hair er en av mine favorittfilmer, og jeg er pasifist.
Kombinert med å være sosialist med medlemskap i SVs ungdomsparti, utgjør alt dette et godt utgangspunkt for å utvikle tilstanden alternativ lighthippie og 68-nostalgiker. I det siste har jeg tatt enda flere skritt i retning lilla skjerf.
Jeg har begynt å spille gitar. Nå kan jeg spille Wish you were here, To fulle menn, og hvis man legger godvilja til (og det gjør vi, for dette er jo min blogg og jeg bestemmer), den svenske superhiten Når vi två blir en (også kjent som Jag vil kjenna din kropp imot min…) samt en egenkomponert sang.
Jeg har begynt å strikke. Akkurat nå har jeg fire pågående strikkeprosjekter, deriblant et lappeteppe. Og ei lue som er, ja nettopp, lilla…
Jeg har utvikla en voldsom fascinasjon for stearinlys, noe som blant anna har ført til denne lekre dekorasjonen på rommet mitt:
Forrige uke var jeg helt frivillig og på eget initiativ tilskuer under et kommunestyremøte. Og jeg syns det var spennende…
Når jeg er aleine hjemme sitter jeg i kjellerstua og spiller gamle LP-plater og leser ei bok som handler om filosofi.
Og alt dette akkompagneres av blant andre Janis Joplin og Bob Dylan. Samt soundtracket til Hair selvfølgelig. På vinyl…
Blir det lilla skjerf neste?
Filed under: Meg og min hverdag
Jeg skal skriver ferdig en innledning til ideologikonferansen, jeg har samfunnsøkonomiprøve i tre kapitler OG fransk verbprøve i morra, jeg skal lage en presentasjon av SU for Ungdommens Fylkesting som jeg skal holde på tirsdag, skrive om politisk skolering for jenter og forberede årsmøte i Oppland SU.
Stressfaktoren har akkurat bikka den røde streken merka “fare”…
Alle er skjønt enige om at noe må gjøres for å redde miljøet. Ofte er man også enig i hva som bør gjøres. Klimaendringene blir tydligere, og de fleste forstår nå at noe må gjøres før det er for seint. Likevel blir det ikke gjort noe. Hvorfor? Dette var noe jeg grubla mye på da jeg var liten. Alle måtte jo skjønne at vi måtte ta vare på miljøet og slutte å forurense. Oppfostra som jeg var på Blekkulf var det en selvfølge.
Etter at jeg engasjerte meg aktivt i politikk, begynte jeg å ane en sammenheng. Når alle er enige om at noe må gjøres, må det være noe anna som er grunnen til at miljøet fortsatt ikke blir tatt på alvor. Noen ønsker tydligvis ikke en verden som tar hensyn til miljøet. Noen må tjene på at forurensinga fortsetter. Eventuelt tape på at vi blir mer miljøvennelige. Det handler om penger.
Det er åpenbart noe riv ruskende galt når hensyn til profitt går foran hensyn til miljø. Og så lenge folk flest er opptatt av milljøet, burde det ikke være sånn i vår demokratiske verden. I et velfungerende demokrati ville dette føre til at miljø kom før penger. Kanskje er dette et eksempel på at vårt fantastiske demokrati ikke er så fantastisk alikevel? Kanskje det ikke alltid er så smart å la markedet styre.
Dette handler om hvem som har mest makt. Er det folket eller topplederne? I et demokrati skal det være folket som bestemmer. Sånn er det ikke i dag. I kampen om miljøet er det næringslivsledere og kapitalen som bestemmer. Vi har råd til å ta hensyn til miljøet. Vi har råd til å vente med gasskraftverk til CO2-rensing er på plass. Folk er opptatt av miljø. Politikerne er opptatt av miljø. Men fordi næringslivet tenker profitt, blir det ikke tatt hensyn til. Det er helt tydelig at lommeboka avgjør hvem som bestemmer…
Kampen om miljøet har starta for alvor. Hva er viktigst, penga eller miljøet? Det er vi som skal bestemme.
Bruk hodet, vi har bare en klode.
Forsvarsministeren åpner i nyttårstalen for Oslo Militære Samfund for likestilt verneplikt. Som den pasifisten jeg er skulle jeg helst sett at verneplikten ble avskaffa, men når vi først har verneplikt er det for meg en selvfølge at den gjelder begge kjønn. Dagens lov er diskriminerende, og hører ikke hjemme i “likestilte Norge”. En endring i loven vil også gi jenter mulighet til å avtjene siviltjeneste, noe mange jenter ønsker.
Jeg gidder ikke skrive mer om det nå fordi det ikke er noe poeng å gjenta meg selv… Jeg har tidligere skrevet om dette her og ikke minst her.
