Minas Rare Tanker

I Dagbladet kan vi lese om at Hugo Chávez kan lede Venezuela til evig tid. I natt ble det avholdt en folkeavstemning over en lovendring som vil gi Chávez mulighet til å sitte ved makten så lenge han har flertall i befolkninga. Samme avstemninga ble også avholdt i 2007, og da sa folket nei til den nye loven. Denne gangen fikk loven derimot flertall.

Man kan si mye om Chávez og det arbeidet han har gjort i Venezuela. Mye er veldig bra, andre ting ikke fullt så positivt. Men det er ikke dette jeg ønsker å sette fokus på denne gangen. Det som er interessant å se på i denne sammenhengen er hvordan vestlig presse omtaler saken.

CNN melder at presidentens motstandere anklager Chàvez for å bruke loven til å skaffe seg totalt maktmonopol i landet. Mange meiner dette er enda et bevis på at presidenten er autoritær. Noen går så langt som å kalle ham en diktator. De fleste er enige i at denne lovendringa er urovekkende. Den blir sett på som et problem og som et tegn på et demokrati i krise. Jeg kan ikke unngå å spørre meg selv hvorfor.

Hvorfor er det først når det er snakk om et latin-amerikansk land med sosialistiske tendenser at en slik lov er et problem? Vi har akkurat samme ordninga i Norge. En statsminister kan sitte så lenge han eller hun har støtte i folket. Hvis Stoltenberg får nok stemmer, er det ingen som hindrer ham i å sitte i fire, åtte eller tolv år til. Han kan lede Norge så lenge han lever, bare han har flertallet av befolkninga bak seg. Om Stoltenberg hadde stilt seg negativ til et forslag om å begrense antall år han kan sitte ved makten, tror jeg neppe noen hadde stilt spørsmål ved hans demokratiske overbevisning av den grunn.

Og det er ikke bare Norge som ikke har noen begrensninger i forhold til hvor lenge en statsleder kan sitte. I England kan statsministeren til og med selv bestemme når det skal være valg. Dette kan faktisk sees på som en smule udemokratisk, i og med at der gir regjeringspartiet en klar taktisk fordel. Men det er da ingen som dermed påstår at England ikke er et demokrati? Flere amerikanske presidenter har snakka om å endre loven som sier at de ikke kan sitte mer enn to perioder. Det har ikke gjort dem mindre demokratiske i folks øyne.

Jeg kan si meg enig i at det er uheldig at statsledere sitter med makten alt for lenge. At makt konsentreres hos noen få personer er ikke bra for demokratiet. Men å kalle Chàvez autoritær fordi han innfører en lov vi selv praktiserer blir for dumt. Det er ingenting udemokratisk ved at han sitter som president så lenge flertallet av Venezuelas befolkning ønsker ham som president. Hvis denne loven gjør Chàvez til en udemokratisk diktator, vil det si at det samme gjelder Stoltenberg.

Spørsmålet er hvorfor norsk presse ikke ser denne sammenhengen. Det kan nesten virke som man benytter enhver anledning til å svartmale Chàvez og hans meningsfeller. Kan det kanskje ha noe med det faktum at han er sosialist? Eller er det rett og slett forskjell på hva som kreves av et latin-amerikansk land og et nordisk land for at det skal kunne kalles et demokrati? Som i så mange andre tilfeller er det tydelig at resten av verden skal høre på hva Vesten sier, ikke hva vi gjør.