Det heter klasseskille

Sommeren 2009 flytta jeg til Oslo. Og fikk for første gang virkelig se fattigdom og klasseskiller i Norge. Jeg havna på Sagene. Sagene er en hyggelig bydel, og jeg trivdes. Men hvis man er litt oppmerksom på folk rundt seg, oppdager man fort at det er en sliten bydel med mange slitne folk. Sagene er bydelen der mer enn en femtedel av barna vokser opp i fattigdom. Bydelen med flest kommunale boliger og flest sosialklienter. Bydelen der mannfolka har den laveste forventa levealderen i hele byen.

Etter hvert flytta jeg nedover mot sentrum, og bor nå i et område som er enda mer slitent. Jeg bor i den delen av Oslo der tiggerne hviler ut på kvelden, =Osloselgere er mer vanlige enn menn i dress og der den nærmeste puben har gjester fra 10.00 om morgenen. Ikke at jeg har noe mot at folk går på pub. Men de gubbene som sitter på puben hele dagen sitter der sannsynligvis fordi de ikke har en jobb å gå til. Eller fordi de har hatt et så hardt arbeidsliv at kroppen ikke lenger orker.

Sommeren 2010 jobba jeg som bussguide, og blei plutselig kjent med vestkanten. Det var som å komme til en annen by. Store villaer, pene hager og ikke en eneste tigger. Jeg måtte bruke en del energi på å forklare turistene at husene vi kjørte forbi på vei til Holmenkollen ikke var små hoteller. De hadde vanskelig for å forstå at dette var private bolighus. For de fleste av oss er det lett å oppdage de store forskjellene mellom Oslo Øst og Holmenkollen. Og i motsetning til Høyre, ser vi også at disse forskjellene ikke er tilfeldige.

Når Høyre blir bedt om å kommentere de enorme forskjellene i Oslo, snakker de aldri om klasse. De peker på ”en rekke ulike faktorer som påvirker levekårene i de ulike delene av byen”. Fabian Stang har sagt at dette handler om livsstil, ikke økonomi, og at østkantfolk må gå mer på tur. Det snakkes om at ulike faktorer som inntektsnivå, utdanning, sysselsetting og type arbeid man har spiller inn og skaper forskjeller. Men ingen vil kalle dette det det egentlig er. Klasseskiller. Oslo er en klassedelt by. Man kan ha så mange bydelssatsninger man bare vil, men inntil man innrømmer at det handler om klasse, vil man aldri klare å gjøre noe med de store forskjellene. Det handler ikke først og fremst om hvor folk bor. Man kan gjøre det hippere å bo på Sagene og øke bydelens levevilkårsscore ved at unge nyutdanna folk kommer flyttende fordi det er et kult sted å bo. Men det gjør ikke de fattige barna der mindre fattige. De vil fortsatt føle klasseskillet på kroppen.

Det er klasse som gjør at det å være sosialklient går i arv. Det er klasse som gjør at hvor mye utdanning du tar henger sammen med hvor mye utdanning foreldra dine hadde. Og det er klasse som gjør at forventa levealder ikke først og fremst henger sammen med hvor du bor, men hva du jobber med og hvor mye du tjener. Jobber du som renholder eller hjelpepleier er sjansen for å bli ufør mye større enn om du tjener penga dine på eiendomsspekulasjon. En arkitekt kan forvente å leve nesten ti år lenger enn en renholder.

Er du direktør med fet inntekt og solid formue, kan du velge fritt hvor i byen du vil bo. Du kan velge å kjøpe deg en pen enebolig med utsikt over Oslofjorden og kort vei til Nordmarka. Er du alenemor med deltidsstilling har du ikke den samme valgfriheten. Du kan ikke velge å bosette deg på vestkanten, fordi du rett og slett ikke har råd. Du finner deg heller en billig leilighet på østkanten. Slik fortsetter Oslo å være en klassedelt by.

Det snakkes mye om det skadelige ved at folk med minoritetsbakgrunn bosetter seg i de samme områdene. Man advarer mot ghettofisering i Groruddalen. Men ingen ser på det som skadelig at rike, hvite mennesker også bor i sine egne deler av byen. Ingen snakker om Holmenkollen som en ghetto. Selv om folka i åsen faktisk har et valg. Innvandrerfamilien med lav inntekt må bosette seg der de har råd. Direktøren velger selv hvor han bor. Det er Holmenkollen som er den virkelige ghettoen, fordi det bare er mennesker med en bestemt klassebakgrunn som har muligheten til å bo der.

Oslo er ikke en etnisk delt by. Oslo er en klassedelt by. Det er ikke livsstil som bestemmer levekåra i de ulike bydelene. Det er klassebakgrunn. Det er ikke fordi den hardtarbeidende alenemora fra Sagene bor på Sagene at barna hennes vokser opp i fattigdom. Det er fordi hun er en del av en arbeiderklasse som jobber knallhardt uten å få skikkelig betalt. Klassebakgrunn er fortsatt avgjørende for hvordan du klarer deg i livet, og avstanden mellom de rikeste og de fattigste øker. Høyre klarer ikke å få bukt med forskjellene i Oslo fordi de nekter å se problemet i øya. Kampen mot forskjellene i Oslo er klassekamp. Det er på tide å si det som det er.

Advertisements

About minafb

Jeg heter Mina, kjem fra Lillehammer og bruker tida mi på å kjempe for sosialisme og feminisme.
This entry was posted in Politikk. Bookmark the permalink.

6 Responses to Det heter klasseskille

  1. Stian says:

    Dette tror jeg var noe av det teisteste jeg har leste…
    Det er forskjell på Øst og vest ja…

    Men at det er klasseskille er jeg ikke enig med, har du noen gang sett de kjempesvære luksusvillaene med svømmebasseng i Grorud dalen ?!
    I følge dette kan man da også se klasseskille på tvers av Nydalen ?!

    Sagene er heller ingen slum, det er faktisk SVÆRT FÅ kommunale boligere på Sagene.

    Jeg tror virkelig du ønsker å se klasseskillet i Oslo, og slik får du det til å bli klasseskille.
    Det vil alltid være prisforskjeller i ALLE byer, alt etter lokasjon til serverdigheter, kjente plasser, utdanningsinstutisjoner etc.

    • Helene Engnes Birkeli says:

      Du har totalt misforstått Minas poeng. Poenget er at de med arbeiderklassebakgrunn IKKE kan velge å ha svømmebasseng i hagen, mens de med høy utdanning og overklassebakgrunn stort sett kan velge dette og hvor de vil bo. Det er fattigdommen i seg selv som er problemet og ikke hvor folk bosetter seg. Og her er det vel heller unntakene som bekrefter regelen? Jeg tror du velger å unngå å se klasseskillene.

      • Tasha says:

        Jo, men alle i Norge har et valg om hvilken “klasse” man skal tilhøre ved å få utdanning. det er jo det som er så flott med dette landet. så det at noen velger visse yrker, som krever lite eller kort utdanning, og som igjen er typisk lavlønnet eller øker sjansen for å bli ufør, så må de jo revurdere det.

    • Mina says:

      Mitt poeng var nettopp å understreke at det ikke er bosted som fører til forskjeller i Oslo. Folk er ikke fattige fordi de bor på Østkanten. Men de har ikke mulighet til å bo på Vestkanten fordi de er fattige. Hvorvidt det finnes luksusvillaer med svømmebasseng i Groruddalen veit jeg lite om. Men det er heller ikke poenget. Fattige folk i Groruddalen blir ikke mindre fattige av at det også bor rike folk der.

      I 2010 var det 2 507 kommunale boliger på Sagene. Det er nesten tusen flere enn bydelen som kommer på andre plass, som er Gamle Oslo med sine 1 681 kommunale boliger. Til sammen hadde Sagene, Gamle Oslo og Grünerløkka 46 % av alle kommunale boliger i 2010. (Kilde: http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/Oslostatistikken/Kommunale%20tjenester/tjenester2010/Sosialtjeneste10/sosialtj34.21.10.htm)

  2. Mina says:

    Tasha:
    Utdanning går også i arv. Vi ser allerede på ungdomsskolen at karakterer og prestasjoner i skolen henger sammen med foreldres utdanning. Barn av høyt utdanna foreldre har mye større mulighet til å få hjelp hjemme og klarer seg derfor bedre gjennom hele skolegangen. Skal alle ha like muligheter må skolen klare å veie opp for dette. Da er tiltak som gratis leksehjelp en mulighet.

    Videre er det også en forskjell på hvilke mulighet du har som student avhengig av klassebakgrunn. De studentene som får mye økonomisk hjelp hjemmefra har mulighet til å konsentrere seg fullt og helt om studier. Studenter som ikke kan få støtte hjemmefra er avhengig av å jobbe. Det er klart at sjansene dine til å gjøre det godt på eksamen er dårligere hvis du måtte bruke dagen før til å jobbe i stedet for å lese.

  3. Jihan Krkc says:

    Ganske bra skrevet Mina! Oslo er en by med store klasseforskjeller, spesielt er den mer eller mindre tydelig i Groruddalen. Groruddalen er det stedet i Norge hvor mangfoldet står ganske sterkt, men det innebærer og mange andre problemer med seg som for eksempel fattigdom og sosiale og økonomiske forskjeller blant beboerne. Det er oftest slik at de med dårligst råd velger og flytte til Groruddalen, spesielt mennesker med innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsinntekten for Groruddalen varier fra 250 000 kr – 350 000 kr i året, og det er ganske lav inntekt i forholdt til andre deler av byen, dermed kan vi si at fattigdommen er gange stor i Groruddalen. Og som alltid rammer fattigdommen de unge mest, selv om man i et land som Norge ikke akkurat er så bevist over det. Unge i Groruddalen spesielt på videregående skole er mer eller mindre avhengig av å ha en jobb etter skoletid, og det skyldes i stor grad foreldrenes lave inntekt. Skole er også et stort problem for minoritetene, oftest har foreldre lav utdannelse og det påvirker den hjelpen barna kan få hjemme. Spesielt faget engelsk og ikke minst NORSK er ganske svak blant innvandrerne. Gjennom tidene har en del partiet spredd rundt myter og påstander om Groruddalen: om at norske barn blir banket opp fordi at de er norske og at de spiser svin, og at Groruddalen har blitt om til en ghetto sted. Slike påstander har klart å ødelegge rykte til Groruddalen i stor grad, og det kan vi takke FRP for!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s