Jakten på et lag

Tippeligaen er i gang, og spenningen stiger i de tusen hjem. Det er nerver, drama, glede og drømmer som brister. Nye helter dukker opp. Det skapes minner. Tippeligaen er, på tross av sine mangler, noe av det morsomste jeg veit. Ulempen er at jeg heier på lag som ikke alltid er like gode til å holde seg i Tippeligaen. For tredje gang de siste ti åra er verken HamKam eller Start med på moroa. Så nå sitter jeg her. Tippeligaen er i gang, og jeg har ingen å heie på.  Jeg har funni ut at den beste måten å skape spenning for meg sjøl også denne sesongen, er å adoptere et lag. Og i og med at jeg har sett alt for mange amerikanske tv-serier, har jeg lært at den beste måten å ta vanskelige avgjørelser på, er å lage lister med for og mot. Så, here goes:

Brann 
 For: Partilederen er Brannsupporter. Han pleier å meine fornuftige ting på de fleste områder. Jeg kan allerede mange av sangene, og har tidligere spilt Brannsupporter i et teaterstykke, uten å få varige men. Brann har en gang fått en spiller utvist for å ha bomma på straffe med vilje. Det er ganske artig.
Mot: De er fra Bergen og de fleste supporterne er bergensere. Det kan bli slitsomt i lengden. Dessuten forbinder jeg Brann med Huseklepp. Det er et stort minus. Og de har hatt en tendens til å stikke av med storspillerne til HamKam. En brannsupporter blei for lenge sia arrestert for å angripe motstanderens keeper med paraply. Jeg er definitivt mot paraplyvold.

Fredrikstad 
For: Laget har en lang historie, og er et av landets eldste lag. I 1900 takka de nei til en britisk proffspiller som ville spille med dem. FFK ba ham dra hjem til Sarpsborg for å starte sitt eget lag, sånn at FFK kunne få en fast motstander innafor en rimelig reiseavstand. Det er litt artig å tenke på i dag. Jeg lurer på om de innimellom har angra på det i ettertid.
Mot:  De er fra Østfold. Jeg kjenner ingen i Oslo som heier på Fredrikstad, så jeg kommer ikke til å ha noen å se kamp med. En av de tidligste kapteinene deres pleide å spille med rødt silkeskjerf rundt livet. Magebelte hører ikke hjemme på en fotballbane!

Haugesund
For: De har artig logo. Det er kult at det dukker opp flere vestlandslag som kan utfordre Brann og Viking.
Mot: De er et ganske kjedelig lag. Dessuten er du passe kjip hvis du slår sammen de to laga “Haugar” og “Djerv”, for å så kalle det nye laget noe så kjedelig som “Haugesund”. De har starta eget aksjeselskap, noe som automatisk gjør meg skeptisk.

Hønefoss 
For: De er nyopprykka. Jeg liker underdogs (sa HamKamsupporteren…). Man må like et lag som har hatt navn som “Fossekallen”, “Liv/Fossekallen” og “Hønefoss”. Dessuten spiller de i hvitt, grønt og svart. Det er jeg vant til, så det er lett å huske hvem jeg skal heie på.
Mot: De er en av grunnene til at HamKam ikke spiller i Tippeligaen i år. Møkkalag.

Lillestrøm 
For: Jeg har bodd på Jessheim, så jeg kan kanskje klare å hente fram noen lokalpatrotiske følelser. Kanarifansen har trommer, og jeg kan bli med Andreas på kamp for å etterpå stikke på Martins og sloss. Og de har signa Petter Vaagan Moen. Lillestrøm gikk tidligere under navnet “Mafialaget”.
Mot: Jeg har bodd på Jessheim, og overlevde på mirakuløst vis… Usikker på om jeg er klar for en ny runde med “Drekke, pule, spy og sloss – Lillestrøm, det er oss”. De har tette bånd til Ivar Hoff. Man bør ikke være enig med Ivar Hoff.

Molde 
For: Ole Gunnar Solskjær. Dessuten ville det være en åpen krigserklæring til mine tre kompiser fra Ålesund. Først og fremst Olav Magnus Linge. Etter at Ålesund sendte HamKam ned for noen år siden, hadde det vært en fin revansj. Da klubben blei stifta het den “International”, noe som er passe ambisiøst.
Mot: Magne Hoseth. Dessuten kan man ikke begynne å heie på de som vant i fjor. Er jo ikke medgangssupporter.

Odd Grenland 
For: Jeg kunne holdt han ene kompisen min som er Oddsupporter med selskap. Odd er oppkalt etter en figur i en roman, noe som er litt artig. Odd klarte en gang  å protestere seg til en ny dommer midt i en NM-finale ved å nekte å spille videre med den gamle dommeren. Det er ganske kick-ass. (De fikk også starte andre omgang på nytt, og annulert det ene målet til motstanderne).
Mot: Hvor gøy er det å heie på et lag som aldri gjør noe mer spennende enn å havne midt på tabellen? Er det egentlig noen som bryr seg om Odd?

Rosenborg 

For: Stolte tradisjoner. Jeg kan mange av sangene allerede. Talsmannen til supporterne er SVer.
Mot: Det blir for enkelt. Har man vokst opp med totaldominerende RBK er det ikke mulig å bare plutselig begynne å heie på dem. Igjen, man er da ikke medgangssupporter. Dessuten snakker de fortsatt om da de slo Milan. Det hadde blitt irriterende i lengden.

Sandnes Ulf
For: Artig navn og artige drakter.  Alle vennene mine fra Stavanger snakker konstant dritt om Sandnes, noe som trigger “Djevelens advokat”-genet mitt. Dessuten er de nyopprykka.
Mot:  De er den andre grunnen til at HamKam også i år har den fineste stadion i 1.divisjon. Dessuten bor jeg sammen med to rogalendinger som sokner til Stavanger, og jeg er litt redd for konsekvensene av å ikke heie på Viking. Vil ikke yppe til krangel i heimen i og med at de er i flertall.

Sogndal 
For: Stao no pao er en av mine favoritter blant norske fotballåter. Dialekta er knall, og de har per dags dato tre spillere med etternavnet Flo i spillerstallen. I tillegg til Tore André er nevøene til Håvard Flo og Jostein Flo på laget. Og Håvard Flo er assistenttrener. Det er bare for bra. De er en av få klubber som har nettside på nynorsk.
Mot: Tone Damli Aaberge er Sogndalsupporter. Og dessverre har jeg ingen forbindelser til området i det hele tatt, så det kan være vanskelig å til no særlig følelser.

Stabæk
For: Petter Belsvik. Vi heia litt på Stabæk da Petter spilte der. Han er tross alt lillehammering, og folka mine kjenner ham. Og vi heia veldig på ham da han prøvde å bli toppscorer. Stabæk har også fine drakter.
Mot: Er det i det hele tatt noen som ikke er fra Bærum som kan heie på Stabæk? Jeg kommer til å passe veldig dårlig inn blant supporterne. Og er det mulig å heie på et lag som spiller på Telenor Arena? (Har fått opplyst at Stabæk har måttet flytte tilbake til Nadderud. Ikke at det gjør noen forskjell)

Strømsgodset 
For: Jeg liker navnet. Og André Bergdølmo, min store fotballforelskelse avslutta spillerkarrieren sin der. Ellers er det vel ikke så mye spennende å si om klubben.
Mot:  De er fra Drammen. Og et litt kjedelig lag. Dessuten har de tydeligvis dårlig sikkerhet på tribunene sine.

Tromsø 
For: Nord-Norge trenger et topplag. De pleide å ha en spiss som het Moldskred (/målskred/) til etternavn. Konge navn på en spiss, kunne vært henta rett ut av Andeby.
Mot: Jeg forbinder Tromsø med jålebukken Gamst Pedersen. Dessuten kommer alle supporterne til å hate meg fordi jeg er søring.

Viking 
For: Den første drakta til Viking besto av hvit trøye, hvite bukser, skjerf og grønn kalott. Hvis ikke det er stil, veit ikke jeg! Og da laget begynte å spille i 1899 brukte de (uten å vite det sjøl) en rugbyball i stede for fotball. Du skal være ganske dedikert for å holde ut å spille fotball med en rugbyball.
Mot: Vikingsangen til Kjartan Salvesen er tortur for øra. Dessuten framstår Vikingsupporterne som litt sutrete. Men det kan hende det bare er dialekta. Dessuten pleier jeg og Mimir Kristjansson å heie på ulike lag, og den tradisjonene bør ikke brytes.

Vålerenga
For: Jeg liker å henge på Bohemen. Jeg bor nå en gang i Oslo, og kan opparbeide meg en viss lokalpatriotisme til Enga. De gjør en del bra ting for kidsa på Oslo Øst og har en lang tradisjon for lokalt engasjement. Vålerenga Kjerke er en nydelig sang. Klubben blei starta på et kassesnekkeri, noe som høres trivelig ut.
Mot: Morten Berre. HamKamsupportere hater Enga. Klanen pleier å synge at alle på Hamar har samme bestefar, og de er altfor bygdefiendtlige. Det er også mulig jeg blir gjort arveløs hvis jeg begynner å heie på Vålerenga.

Aalesund 
For: De skiller seg tydelig ut når det gjelder draktfarger. Vår kjære SU-leder er fra Aalesund, så en god Aalesundsesong betyr god stemning i ledelsen i SU.
Mot: De trenes av norsk fotballs minst sympatiske mann. Draktene er skikkelig, skikkelig stygge. Det er umulig å kle den fargekomboen! Det er deres skyld at HamKam rykka ned i 2008.  Jeg forbinder dem med Riise-brødrene. Og nok en gang, Kjetil Rekdal…!

Basert på hvilke lag jeg har minst mot, er både Sogndal, Odd Grenland og Tromsø gode kandidater. Men mangelen på følelser tilknytta lagene gjør det vanskelig å velge dem.

Etter nøye overveielse har jeg kommi fram til at jeg velger meg Vålerenga. Jeg liker prinsippet om å heie på laget der du bor, og jeg har tross alt bodd på østkanten siden 2009. Og jeg har tenkt til å bo her en god stund til. I tillegg er Vålerenga det laget som kan gjøre flest av folka rundt meg glad, og det blir god stemning på Bohemen når de vinner.

Så herved adopterer jeg Vålerenga for denne sesongen. Det kommer til å gjøre litt vondt, men jeg får bite tenna sammen. Og nynne litt på Vålerenga Kjerke neste tippeligarunde.

PS: Hypp på flere artige funfacts om norsk fotball? Skaff deg boka “Vi er best i verden! Norsk fotballs historie – uten alt det kjedelige” av Thomas Aune og Aleksander Schau. Vanvittig morsom lesning! Og sjekk ut bloggen http://blogg.tv2.no/thomasaune/

Advertisements

About minafb

Jeg heter Mina, kjem fra Lillehammer og bruker tida mi på å kjempe for sosialisme og feminisme.
This entry was posted in Sport. Bookmark the permalink.

One Response to Jakten på et lag

  1. Kristiane says:

    Haha, morsomt innlegg!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s