“RACISM – A DISEASE”

Rasisme og fremmedfrykt har vært en økende tendens i Europa de siste årene. Dette gir ikke bare utslag i parlamentsvalg og økende hverdagsrasisme. Det viser seg også på Europas fotballtribuner.

Boateng against racism

Jeg elsker italiensk fotball, og følger AC Milan gjennom tykt og tynt. Men nettopp i italiensk fotball har en del fotballsupportere vist seg fra sin minst sjarmerende side denne sesongen.

I vinter spilte Milan en treningskamp borte mot Pro Patria. Kampen skulle være en vennskapskamp for å få opp stemninga før andre halvdel av sesongen satte i gang. Dessverre blei det sportslige totalt overskygga av en gjeng rasistiske idioter på tribuna. Kevin Prince Boateng, Urby Emanuelson, M’Baye Niang og Sulley Muntari blei utsatt for gjentatte rasistiske tilrop fra hjemmesupporterne, det som på engelsk heter “racial abuse”. Jeg savner et like hardt uttrykk på norsk. For det er nettopp det det er. Abuse. Unge gutter hetses for hudfargen sin. Niang hadde så vidt fylt 18 da kampen blei spilt. Hva gjør det med disse guttene å utsettes for denne typen hets?

Jeg ser for meg at det må være en enorm påkjenning. Jeg ville blitt sint, lei meg, såra. Før eller seinere må det bli for mye. Og for Boateng var dette dagen det kokte over. 25 minutter ut i kampen plukker han opp ballen, sparker den mot de rasistiske supporterne, river av seg trøya og går av banen. Det er ikke første gang en spiller går av banen på grunn av rasistisk hets. Det som er spesielt, er at de andre spillerne følger etter, slik at kampen må avbrytes. Milankampten Ambrosini instruerer spillerne til å bli med Boateng av bana. Dette er unikt. Og det er viktig fordi det viser solidaritet blant spillerne. Milanspillerne satte en ny standard i kampen mot fotballrasisme. Ja, det var bare en vennskapskamp. Likevel var dette enormt viktig symbolsk.

Hvorfor skriver jeg om dette nå, fire måneder etterpå?

Jo, fordi Milan gjennom hele vintersesongen har blitt utsatt for rasisme. I januar kjøpte vi Mario Balotelli, de fleste italienske fotballrasisters hatobjekt nummer én. I kamp etter kamp rapporteres det om rasistiske rop og apelyder mot spissen. Og i gårsdagens kamp mot Roma nådde det nye høyder. Speakeren trua flere ganger med at kampen ville bli avblåst hvis ropene ikke ga seg. Romakaptein og -legende Francesco Totti blei sendt bort til fansen for å be dem skjerpe seg. Til slutt gikk det så langt at kampen blei midlertidig stoppa. Til slutt fikk man supporterne til å holde kjeft, og kampen kunne fullføres.

Jeg blir forbanna når rasistiske idioter går så langt at man er nødt til å stoppe kamper. Men samtidig er det godt å se at fotballrasisme endelig tas på alvor. For rasisme i fotballen er gift. For det første går det utover fotballspillerne, som opplever hets og trakassering. For det andre kan det potensielt påvirke millioner av unge jenter og gutter som vokser opp med fotball. Om disse barna og ungdommene møter en idrett som tar rasisme på alvor eller en idrett som lukker øynene har enorm betydning. Én fotballhelt som står opp mot rasisme har mye større påvirkning enn hundre politikere.

Etter at han gikk av bana i kampen mot Pro Patria blei Boateng invitert til å snakke for FN på den internasjonale dagen mot rasisme. Han sammenligna rasisme med andre farlige og smittsomme sjukdommer, og sa følgende:

Stadiums can be places where people of different color come to support their teams or they can be seen as stagnant areas where healthy people will be infected by racism. We can’t allow this to happen before our very eyes. Football stadiums, like other places, are full of young people. If we don’t fight the stagnation, many of those who are healthy today, could become infected with one of the most dangerous diseases of our time.

Han fortsatte med å påpeke at idrettsutøvere som han selv har helt andre muligheter til å nå ut til folk i kampen mot rasisme:

Many sportsmen like myself and my team mates, artists and musicians all have unique chances and responsibilities to make themselves heard.
We have the possibility to reach the parts that political speeches will never reach.

History shows us how important the contributions of famous athletes can be. I can say that the fact that the president of the America shares my skin color, has something to do not only with Martin Luther King, but also Mohammed Ali.

Les hele innlegget her: http://www.acmilan.com/en/news/show/146606

Det er fantastisk at spillere som Boateng tar dette ansvaret. Men de kan ikke dra lasset aleine. Som supportere har vi også et ansvar. Uansett om jeg er på Briskeby og ser HamKam eller om jeg er på Bohemen og ser internasjonal fotball har jeg ansvar for å si fra hvis jeg hører rasisme.

Jeg har gått i utallige demonstrasjonstog mot rasisme. Taktfast har vi ropt “Kamp mot all rasisme; der du jobber, der du bor, og der du går på skole”. Vi burde legge til “og der du ser på fotball”.

Advertisements

About minafb

Jeg heter Mina, kjem fra Lillehammer og bruker tida mi på å kjempe for sosialisme og feminisme.
This entry was posted in Politikk, Politikkish, Sport. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s