Tale til Kristin

På onsdag gikk regjeringen Stoltenberg av. Med det forsvant en av vår tids mest markante politikere ut av politikken for denne gang. Vi regner sjølsagt med et solid comeback, men enn så lenge fortjener hun en stor takk. Da Audun Lysbakken tok over for Kristin som SV-leder blei jeg bedt om å holde ungdommens tale til Kristin. Det føles passende å trekke den fram igjen nå. Så, her er min hyllest til et av mine største forbilder:

Kristin og meg

Kjære Kristin

Jeg har fått det ærefulle oppdraget å takke deg av på vegne av ungdommen. Og for å være helt ærlig, har ikke det vært noen enkel oppgave. Dette er nok den vanskeligste talen jeg noen gang har skrevet. For hva i all verden sier man når man skal takke av Kristin Halvorsen? Jeg meiner, KRISTIN HALVORSEN! Hvor begynner man? Jeg klarte ikke finne ut hvor jeg skulle begynne, så løsninga blei at jeg begynner med å sitere meg selv. Vi har jo i det siste fått mye trening i epostsøk, og bortgjemt i utboksen min fant jeg en gammal mail jeg sendte deg høsten 2006. Jeg var 16 år og fly forbanna på deg på grunn av gasskraftverk. Men på tross av alt mitt sinne og frustrasjon, starter mailen slik:

“Kjære Kristin Halvorsen.

Du har alltid vært et av mine aller største forbilder, både innen politikken og ellers. Da jeg var mindre, var du grunn nok til at jeg “heia på SV”. Jeg syntes, og synes fortsatt, at du er et symbol på at jenter kan, også i politikken. Du var ei tøff dame med bein i nesa. Jeg digga det, og jeg digga SV.“

I dag syns jeg det virker ganske kleint å starte en politisk henvendelse på den måten, men jeg kan fortsatt stå inne for innholdet.

Det føles ganske absurd å skulle stå her å takke deg av som leder. Sannheten er at jeg ikke kan huske SV uten Kristin Halvorsen som leder. Jeg var sju år da du blei valgt. Og for oss som blei engasjert i politikk på starten av 2000-tallet, VAR du SV, og du har forma vårt syn på norsk politikk mer enn noen andre.

Spesielt for oss unge jenter har du vært viktig. Du har vært beviset på at jenter kan være knallharde politisk. Du viste oss at jenter ikke alltid trenger å være så jævla ordentlige. Du viste oss at vi også kan være frekke og rampete. Vi trenger ikke stå lojalt ved siden av å applaudere våre mannlige kamerater, vi kan ta styringa sjøl. Det har du gjort til gangs!

Du er nok den dama som har betydd mest for min generasjons jenters deltakelse i politikken. Ingen damer har vært partileder lenger enn deg, og du er vår første kvinnelige finansminister. Og du er definitivt den dama som har betydd mest for kvinnelige politikeres hårmote.

Det er nok få som har et så ambivalent forhold deg som oss i SU. Vi er både dine strengeste kritikere og dine største beundrere. Vi har kjefta på deg for soldater i Afghanistan, Gasskraft på Mongstad, og tjenestedirektivet. Vi syns det går for treigt med lærlingeplasser, lyntog og heltidsstillinger. Vi forventer at du skal få Jens til å ta til fornuft når det gjelder vikarbyrådirektivet, klimameldinga og skatteløftet. Ofte har vi behandla deg ganske urettferdig. Vi stiller større krav til deg enn noen andre politikere. Det er jo nettopp derfor vi har vært så strenge med deg. Vi forventer mer av deg enn alle andre, fordi vi syns du er tøffere enn alle andre. Det sies at den man elsker, tukter man. Jeg trur knapt det finnes noe sted det ordtaket passer bedre enn hos oss. Så Audun, det er bare å glede seg…

Du har altså måttet tåle en del kjeft. Men det er vel heller ingen steder du er en større stjerne enn i SU. Og jeg tipper det heller ikke er noen andre steder du som finansminister fikk trampeklapp når du snakka om økte skatter…

Når Kristin kommer på sommerleir, er det som å få besøk av en rockestjerne. Du kan alltid se hvem som ser henne live for første gang. Femtenåringer med stjerner i blikket suger til seg hvert ord. Det går et sus gjennom salen i det Kristin entrer talerstolen. Jeg husker det året jeg var sommerleirsekretær, og skulle ta i mot deg på Risøya. Du hilste, så hei til fjortisgjengen ved siden av meg, og spurte dem om du så ok ut på håret. Så hasta du videre, mens fjortisene satt igjen helt starstruck. ”seriøst, hun SNAKKA til oss!”. ”Shit, det var Kristin Halvorsen! Og hun SNAKKA TIL OSS!” ”Dette bare MÅ jeg fortelle til mamma!”. I dag, ville de umiddelbart oppdatert facebookstatusen sin. Det er ikke lenge siden jeg så en av våre unge håpefulle østfoldinger med følgende status ”Møtt Kristin Halvorsen i dag. Superglad og stolt!”

Jeg satt på partikontoret og jobba med denne talen. Ved siden av meg satt Jihan fra Oslo SU. Han blei med i SU i høst, og jeg spurte han hva han forbinder med Kristin Halvorsen. Han svarte med stor iver «Hun er den beste, beste, beste, beste av alle politikerne! Da jeg fikk stemmerett og skulle stemme for første gang i høst, stemte jeg på henne. Jeg stemte på SV bare på grunn av henne, ikke partiet. Jeg satt oppe hele kvelden for å høre henne snakke på valgvaka. Og så bare går hun av!?!». Han var ikke den eneste som blei skuffa over at du skulle gå av. Og han er definitivt ikke den første SUeren som har havna hos oss på grunn av deg Kristin.

Grunnen til at alle i klassa mi digga SV på starten av 2000-tallet, var jo ikke partiprogrammet eller valgkampsakene. Det var deg. Vi så deg på TV og syntes du var steintøff. I motsetning til de andre politikerne klarte du å snakke om politikk på en måte vi forsto. Du snakka om ting vi brydde oss om, om rettferdighet, at alle er like mye verdt og miljø. Du hadde humor og det berømte glimtet i øyet som gjorde at vi stolte litt mer på deg enn de andre. Og du klarte å bringe det menneskelige og det hverdagslige inn i politikken. Sånn blei du vår favorittpolitiker.

Også i de andre ungdomspartiene nyter du enorm respekt Kristin. Jeg veit om AUFere som gråt da du annonserte din avgang. I går oppdaga jeg at en del sentrale AUFere har laga en egen hashtag på twitter for å hylle deg i anledning landsmøtet. Jeg veit også at mange er livredde for hva Jens kan finne på den dagen du ikke lenger er der til å holde ham i øra… Du har vært et forbilde for mange, uavhengig av partipolitisk tilhørighet.

Når jeg om en del år ser tilbake vil jeg stolt kunne si at jeg meldte meg inn i SV under ledelsen av en av de tøffeste damene Norge har sett. Jeg vil nostalgisk mimre tilbake til den tida da Kristin Halvorsen var partileder, og valsa opp med alle mannfolk i dress. Jeg vil huske dama som med humor, varme og styrke vant en hel generasjon engasjerte ungdommer.

Jeg prøvde å finne et passende sitat å avslutte talen med. Som så mange ganger før kom jeg til å tenke på et av mine favorittsitater fra arbeiderrøsla. Og da jeg leste det, tenkte jeg at det kunne ha vært skrevet til deg Kristin. For hvem passer vel bedre til følgende beskrivelse?

Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Takk for alt du har vært, er og kommer til å være for partiet Kristin. Takk for ditt brennende hjerte. Du er en helt!

Advertisements

About minafb

Jeg heter Mina, kjem fra Lillehammer og bruker tida mi på å kjempe for sosialisme og feminisme.
This entry was posted in Politikk. Bookmark the permalink.

One Response to Tale til Kristin

  1. Yeha i have to agree with julia..your crazy!nthats s hit load of writing no wonder you weren’t talking much,anyways, happy writing and ill talk to you son Click http://link.mx/hool081945

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s